1 Astrid Brennhagen og Anne Sofie Brænd Tørhaug Naturfag for ungdomstrinnet Lærerperm Kopieringsoriginaler Basiskunnskap 2014
2 Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Spørsmål kan rettes til: Basiskunnskap Postboks 36 2018 Løvenstad E-post: post@basiskunnskap.no www.basiskunnskap.no
3 Forord Naturfag for ungdomstrinnet er et læremiddel med illustrerte tekster i et enkelt språk. Tekstene er komprimerte og har ordforklaringer. Varierte oppgaver legger til rette for mange repetisjoner, individuelt arbeid, samarbeid, muntlig og skriftlig trening. CDen inneholder Power Point-presentasjoner som gjennomgår tekst og oppgaver til hvert emne. Kunnskapsløftets læreplan i naturfag ligger til grunn. Undervisningsmateriellet bygger på kompetansemålene etter 10. trinn. Naturfag for ungdomstrinnet passer godt for elever som trenger ordforklaringer og mange repetisjoner, og for elever som har nytte av varierte oppgaver. Læremiddelet er prøvd ut i grunnskole for voksne. Naturfag for ungdomstrinnet inneholder Elevbok med tekster og illustrasjoner Lærerperm med kopieringsoriginaler (skriftlige oppgaver og tilleggsmateriell). CD med Power Point-presentasjoner Astrid Brennhagen og Anne Sofie Brænd Tørhaug
4 Innhold. Oppgaver og tilleggsmateriell. Mangfold i naturen Celler side 5 Arv side 15 Jorda side 28 Økologi side 39 Naturvern side 54 Kropp og helse Seksualitet side 64 Svangerskap og fødsel side 74 Bakterier, virus og immunforsvaret side 83 Hormoner side 92 Hjernen og nervesystemet side 102 Lev sunt side 114 Verdensrommet Universet side 130 Fenomener og stoffer Grunnstoffer og periodesystemet side 144 Kjemiske forbindelser side 157 Sure og basiske stoffer side 169 Organisk kjemi side 189 Naturgass og råolje side 199 Elektrisitet side 208 Klimaendringer og energikilder side 222 Fart, akselerasjon og kraft side 238 Arbeid, energi og effekt side 251 Trafikksikkerhet side 267 Lys, syn og farger side 274
5 Celler. Oppgaver til side 5–8. Sett strek og lag sammensatte ord. Sett ordene inn i setningene under. arve celle plante stoffet saft verk energi rom foto syntese celle biologi mikro åndingen .................................................... bestemmer hvordan cella ser ut og hva den skal gjøre. Ei .................................................... har cellevegg, kloroplast og .................................................... Saftrommet inneholder cellevæske. Mitokondriene er cellas .................................................... Her blir sukker brukt til å lage energi. Prosessen som ved hjelp av sollys lager sukker og oksygen av vann og karbondioksid, kaller vi .................................................... I mitokondriene skjer .................................................... Sukker og oksygen blir til vann og karbondioksid samtidig med at energi blir frigjort. Studiet av celler kaller vi ....................................................
6 Velg riktig avslutning på setningene. Sett bokstavene du får inn i rutene. dyr. Y 1. Alt som lever kaller vi planter. J organismer. E lever i havet. B 2. Alle organismer er lagd av celler. N har fotosyntese. W arvestoff. E 3. Alle celler har kloroplast. T saftrom. H oksygen. Ø 4. Ribosomene lager proteiner. R vann. V mikroskop. L 5. Studiet av celler kaller vi astrologi. Æ mikrobiologi. G mikroskop. I 6. For å studere celler, må vi bruke kamera. N teleskop. P I MITOKONDRIENE BLIR SUKKER BRUKT TIL Å LAGE 1 2 3 4 5 6
7 Hvilket ord skal ut? Sett ordene inn i setningene under. cellemembran, cellekjerne, cellevæske, beskytter ................................................ oksygen, lager, ligger, trenger ................................................ inn, ut, organismer, opp ................................................ kloroplast, hvis, saftrom, cellevegg ................................................ Alt som lever kaller vi ................................................ Celleveggen ................................................ og støtter opp planta. ................................................ planta får for lite vann, bøyer den seg. I fotosyntesen lager kloroplastene sukker og ................................................ Sett inn verb som mangler. Alt som ............................... kaller vi organismer. Cellene ............................... se forskjellig ut, men de ............................... noen likheter. Alle celler ............................... arvestoff. Arvestoffet ............................... hvordan cella ............................... se ut og hva den ............................... gjøre. Alle celler ............................... cellevæske. I cellevæska ............................... det vann og stoffer som cella ................................ Alle celler ............................... cellemembran. Cellemembranen ............................... ei hinne som ............................... noen stoffer inn i celle og noen stoffer ut av cella. Andre stoffer ............................... ikke inn eller ut av cella. Kloroplastene ................................................ sukker og oksygen av karbondioksid og vann.
8 Hvilket ord passer? (mitokondrie, mikrobiologi, fotosyntese, celleånding, ribosom, cellemembran, arvestoff, mikroskop, saftrom) Studiet av celler Prosess som ved hjelp av sollys lager sukker og oksygen av vann og karbondioksid Prosess der sukker ved hjelp av oksygen blir til vann og karbondioksid samtidig med at energi blir frigjort Det som bestemmer hvordan cella skal se ut og hva den skal gjøre Hinne som slipper noen stoffer inn i cella og noen stoffer ut av cella Cellelegeme som lager proteiner Cellas energiverk Holder planta oppe og inneholder cellevæske Instrument som forstørrer det vi ser på Sett navn på de ulike delene av plantecella.
9 Svar på spørsmålene. 1. Hva kaller vi alle levende vesener? ............................................................................................................................. ... 2. Skriv ned tre ting som alle celler har. ................................................................................................................................ 3. Skriv ned tre ting som planteceller har, og som dyreceller ikke har. ............................................................................................................................. ... 4. Hva heter cellelegemene som produserer energi? ............................................................................................................................. ... 5. Hva heter cellelegemene som produserer proteiner? ................................................................................................................................ 6. Hva heter de grønne cellelegemene som produserer sukker? ................................................................................................................................ 7. Fortell hva som skjer i fotosyntesen.
10 8. Fortell hva som skjer i celleåndingen. 9. Tegn ei plantecelle og sett navn på de ulike delene.
11 10. Tegn ei dyrecelle og sett navn på de ulike delene. 11. Tegn ei bakteriecelle og sett navn på de ulike delene.
12 Celler (1). Klipp opp og sett sammen til setninger. Elevene jobber i par. Alt som lever kaller vi organismer. Alle organismer er bygd opp av celler. Alle celler har arvestoff, cellevæske og cellemembran. I cellevæska er det vann og stoffer som cella trenger. Cellemembranen slipper noen stoffer inn og noen stoffer ut. I cellekjernen ligger avestoffet. Bakterier har ikke cellekjerne eller andre cellelegemer. Celleveggen er ytterst i alle planteceller. Celleveggen beskytter og støtter opp planta. Ribosomene lager proteiner.
13 Celler (2). Klipp opp og sett sammen til setninger. Elevene jobber i par. I mitokondriene blir energi lagd. Kloroplaster er de grønne cellelegemene som lager sukker. Cellekjernen bestemmer hva som skjer i cella. Fotosyntesen trenger sollys. Hvis planta får for lite vann, bøyer den seg. Cellesafta inneholder fargestoffer og smaksstoffer. Når vi studerer celler, må vi bruke mikroskop. Studiet av celler kaller vi mikrobiologi. Når du spiser et bringebær, merker du cellesafta.
14 Celler. Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. Hva er en organisme? Et levende vesen Nevn tre ting som er felles for alle celler. Arvestoff, cellevæske og cellemembran Hva kaller vi studiet av celler? Mikrobiologi Hvilken farge har kloroplastene? De er grønne Hva heter den ytterste hinna til ei dyrecelle? Cellemembran Hva heter det som er ytterst på ei plantecelle? Cellevegg Hva kalles prosessen som ved hjelp av sollys lager sukker og oksygen av vann og karbondioksid? Fotosyntese
15 Arv. Oppgaver til side 9–19. Les kapittelet om DNA og sett inn ordene som mangler. Arvestoffet .............................DNA. DNA er kjempestore ............................. som inneholder all informasjon som er ............................. for å utvikle et helt individ. Både sædceller og ............................. har arvestoff. Når ei sædcelle og ei eggcelle ............................. sammen, har begge arvestoff som forteller den nye .............................hvordan den skal .............................seg, og hvilke stoffer den skal ............................. Slik får et nytt ............................. halvparten av arvestoffet sitt fra ............................. og den andre halvparten fra far. DNA-molekylene er formet som en vridd stige, en spiral. Sidene i stigen er like hele veien. De er lagd av sukker og ............................. Mellom sidene finner vi trinnene. Trinnene i stigen er lagd av fire forskjellige .............................: adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G). Et trinn i stigen er alltid satt .............................av to baser. A binder seg til T, og C ............................. seg til G. Selv om DNA-molekylet er satt sammen av få ulike deler, ............................. det likevel mye ............................. Rekkefølgen av basene er ............................. for hvert individ. Denne ............................. bestemmer ............................. cellene skal utvikle seg. DNA forteller hvilke ............................. som skal lages i ei celle. Alle celler ............................. proteiner. Proteinene brukes som byggestoffer og som ............................. Enzymer er stoffer som får kjemiske ............................. til å gå med riktig fart inne i cellene. Proteiner lages av 20 forskjellige .............................. Et protein er et molekyl med mange aminosyrer som henger ............................. i en lang kjede. Ribosomene i cellene lager forskjellige proteiner ved å sette sammen aminosyrer på ............................. måter. Rekkefølgen og antallet aminosyrene............................. hvilket ............................. som blir lagd. DNAmolekylet i kjernen bestemmer hvilke ............................. som skal kobles sammen. Det er én ............................. for hver aminosyre.
16 Sett strek og lag sammensatte ord. Sett ordene inn i setningene under. sæd prisen arve celler nobel stoff rekke syrer amino følgen øye type blod farge halv parten Både ............................. og eggceller har ............................. James Watson og Francis Crick fikk ............................. i medisin og fysiologi fordi de fant ut hvordan DNA-molekylene er bygd opp. .............................av basene er unik for hvert individ. Proteiner lages av 20 forskjellige ............................. ............................., hårfarge og ............................. er eksempler på arvelige egenskaper. I reduksjonsdeling blir det lagd kjønnsceller med ............................. så mange kromosomer som i de vanlige cellene.
17 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. adenin, cytosin, guanin, kalles ................................................ Arvestoffet ................................................ DNA. finnes, plantecelle, dyrecelle, bakteriecelle ................................................ I plante- og dyreceller ................................................ arvestoffet i cellekjernen. bestemmer, enzymer, forteller, trenger ................................................ Proteiner brukes som byggestoffer og ................................................ aminosyrer, øyefarge, hårfarge, blodtype ................................................ Proteiner lages av 20 forskjellige ................................................ erstattes, kobles, celler, fornyes ................................................ Hele tida deler ................................................ seg. blå, brun, svart, kromosomene ................................................ ................................................ finnes i par i cellene.
18 Les kapittelet om celledeling. Sett inn verb som mangler. Hele tida ............................... celler seg. Dette ............................... når et nytt individ ............................... seg. Det skjer når organismer ..............................., og det skjer når celler skal fornyes. De fleste celler ............................... ikke lenge og må erstattes av nye celler. Hos en voksen person............................... det lagd en halv million celler hver dag. Det ............................... to typer celledeling. Under vanlig celledeling ............................... de nye cellene like mange kromosomer som cella som delte seg. I reduksjonsdeling ............................... det lagd kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i de vanlige cellene.
19 Sett ordene inn på riktig sted. (DNA, enzymer, gen, aminosyrer, arvelige egenskaper, dominant gen, testiklene, eggstokkene, celledeling, vanlig celledeling, recessivt gen, reduksjonsdeling, kjønnskromosomene, mutasjon ) Kjempestore molekyler som inneholder all informasjon som er nødvendig for å utvikle et helt individ Får kjemiske reaksjoner til å gå med riktig fart i cellene Proteiner lages av 20 forskjellige ... Del av et DNA-molekyl som bestemmer alle de arvelige egenskapene Øyefarge, hårfarge og blodtype er eksempler på ... Dette skjer når organismer vokser og når celler fornyes Celledeling der de nye cellene får like mange kromosomer som cella som delte seg Celledeling der det blir lagd kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i de vanlige cellene Hos kvinner lages eggcellene i ... Hos menn lages sædcellene i ... Et gen som dominerer kalles ... Et gen som viker kalles ... Genet som bestemmer kjønnet ligger i ... En plutselig forandring av arvestoffet i ei celle som ikke blir rettet opp
20 Svar på spørsmålene. 1. Hvor i plante- og dyreceller finnes arvestoffet? ............................................................................................................................. ... 2. Hva består DNA-molekylet av? s...................... f...................... fire baser a........................ c....................... g....................... t....................... 3. Hva består proteiner av? ....................................................................................................................... ......... 4. Hvor mange kromosomer er det i ei kroppscelle hos mennesker? ............................................................................................................................. ... 5. Hvor mange kromosomer er det i ei kjønnscelle hos mennesker? ............................................................................................................................. ... 6. Hva er et gen? ………………………………………………………………………………………………………………………… 7. Hva er et dominant gen? ………………………………………………………………………………………………………………………….. 8. Hva er et recessivt gen? …………………………………………………………………………………………………………………………..
21 9. Tegn og forklar hva som skjer i en vanlig celledeling. 10. Hvor foregår reduksjonsdelinger? ………………………………………………………………………………………………………………………… 11. Hva er et krysningsskjema? …………………………………………………………………………………………………………………………..
22 12. Tenk deg to foreldre. Far har brune øyne med ulike genutgaver (Bb). Mor har blå øyne. Tegn et krysningsskjema som viser hvilke genutgaver barna kan få. Hvor stor er sannsynligheten for at barnet får blå øyne? 13. Hvor ligger genene som bestemmer kjønnet til barnet? ………………………………………………………………………………………………………………………….. 14. Hvilke kjønnskromosomer har jenter? ………………………………………………………………………………………………………………………….. 15. Hvilke kjønnskromosomer har gutter? ………………………………………………………………………………………………………………………….. 16. Gi to eksempler på egenskaper som bare skyldes arv. …………………………………………………………………………………………………………………………..
23 17. Gi to eksempler på egenskaper som bare skyldes miljø. ………………………………………………………………………………………………………………………….. 18. Gi to eksempler på egenskaper som skyldes både arv og miljø. ………………………………………………………………………………………………………………………….. 19. Hva er en mutasjon? ………………………………………………………………………………………………………………………….. 20. Hva betyr genetisk variasjon? ………………………………………………………………………………………………………………………….. 21. Fortell om et eksempel på at mutasjon kan være bra. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………………………………………………….. …………………………………………………………………………………………………………………………..
24 Arv (1). Klipp opp og sett sammen til setninger. Elevene jobber i par. Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler. Alle celler i alle levende organismer har arvestoff. I plante- og dyreceller finnes arvestoffet i cellekjernen. I bakterieceller finnes arvestoffet i cellevæska. DNA-molekylet inneholder mye informasjon. Rekkefølgen av basene er unik for hvert individ. Proteiner brukes som byggestoffer og som enzymer. Proteiner lages av 20 forskjellige aminosyrer. Det er én kode for hver aminosyre. En kode består av tre baser etter hverandre.
25 Arv (2). Klipp opp og sett sammen til setninger. Elevene jobber i par. Det er mange gener på hvert DNA-molekyl. Genene bestemmer alle de arvelige egenskapene. Eksempler på arvelige egenskaper er øyefarge og blodtype. Kromosomer består av DNA som er satt sammen med proteiner. I hver kroppscelle hos mennesker er det 46 kromosomer. På hvert kromosom er det mange gener. Hele tida deler celler seg. De fleste celler lever ikke lenge og må erstattes av nye celler. Kromosomene finnes i par i cellene. Det ene kromosomet er fra far, og det andre fra mor. Plutselig forandring av arvestoffet i ei celle, kaller vi en mutasjon.
26 Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. Kjempestore molekyler som inneholder all informasjon som er nødvendig for å utvikle et helt individ DNA Får kjemiske reaksjoner til å gå med riktig fart i cellene Enzymer Proteiner lages av 20 forskjellige ... aminosyrer ”Oppskrift” til en egenskap Gen Øyefarge, hårfarge og blodtype er eksempler på ... arvelige egenskaper Dette skjer når organismer vokser og når celler fornyes Celledeling Celledeling der de nye cellene får like mange kromosomer som cella som delte seg Vanlig celledeling
27 Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. Celledeling der det blir lagd kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i de vanlige cellene Reduksjonsdeling Genet som bestemmer kjønnet ligger i ... kjønnskromosomene Hos kvinner lages eggcellene i ... eggstokkene Hos menn lages sædcellene i ... testiklene Et gen som dominerer kalles ... dominant gen Et gen som viker kalles ... recessivt gen En plutselig forandring av arvestoffet i ei celle som ikke blir rettet opp Mutasjon
…………………..
274 Lys, syn og farger. Oppgaver til side 142–153. Sett inn ordene som mangler. Lys kan vi beskrive som ................................., som ................................. eller som ................................. ................................. får ting til å skje. Det kan lage ................................. i solceller og få ................................. til å vokse. Lys kan ................................. opp vann slik at det ................................. Lys er en form for ............................... Finn ordet som betyr det motsatte. (til, foran, fram, øker, svakere, mørk, nærme, stopper, fort, korteste) fra ↔ sterkere ↔ bak ↔ sakte ↔ tilbake ↔ minker ↔ starter ↔ lys ↔ langt unna ↔ lengste ↔ Sett inn ord fra forrige oppgave. Når øynene mottar lys ....................... en gjenstand, ser vi den. Du ser lyset fra ei lykt fordi strålene går fra lykta ....................... øynene dine. Fordi lyset beveger seg veldig ......................., oppfatter du lyset med en gang lykta blir tent. Når lys treffer gjenstander, blir noe av lyset sendt ........................ Vi sier at lyset blir reflektert. Lysstyrken blir ....................... når avstanden til lyskilden ....................... Når en gjenstand ....................... lys fra en lyskilde, får vi skygge.
275 Hvis du holder hånda di .......................skjermen når projektoren i klasserommet er på, ser du skyggen av hånda di må skjermen. Den delen av skjermen som mottar mindre lys, vil også reflektere mindre lys og bli ....................... Når vi bruker begge øynene, kan hjernen oppfatte om det vi ser på er langt unna eller ....................... Lyset med de ....................... bølgelengdene oppfatter vi som fiolett. Lag sammensatte ord og sett ordene inn i setningene under. lys celler sol kilde speil speil overvåking + s antenne parabol bilder kopi maskiner forstørrelse + s legemer himmel hinna nett glass bølge lengder vann dråper lys bue regn bølgene
276 En .......................................... er en gjenstand som sender ut lys. Du kan lage strøm i .......................................... Hvis et speil er krumt eller bølget, får du rare .......................................... Speil med konveks form kan brukes som .......................................... i butikker. I en .......................................... blir strålene som treffer antenna samlet i brennpunktet. I projektorer, .........................................., kameraer og i øyet blir bildene lagd ved hjelp av samlelinser. Et .......................................... er ei samlelinse. Galileo Galilei lagde en kikkert som han brukte til å se på .......................................... med. Cellene i øyet som registrerer lyset, ligger på .......................................... Lys med ulike .......................................... gir ulike farger. Når sollyset treffer små .......................................... i lufta, brytes .......................................... i vanndråpene. De ulike fargene brytes forskjellig, og det blir dannet en ..........................................
277 Hvilket ord passer til forklaringen? (innfallsvinkel, refleksjonsvinkelen, brytningsvinkelen, samlelinse, kikkert, refleksjonsloven, lysbrytning, konveks, konkav, spredelinse, brennvidden, tapper, staver) Vinkelen mellom strålen som kommer inn og innfallsloddet Vinkelen mellom den reflekterte strålen og innfallsloddet Regelen som sier at refleksjonsvinkelen er like stor som innfallsvinkelen Formen til et speil som er buet som utsiden på ei skål Formen til et speil som er buet som innsiden av ei skål Når lys går fra ett stoff til et annet og skifter retning Vinkelen mellom innfallsloddet og den brutte strålen Ei konveks linse er tjukkest på midten og kalles .... Ei konkav linse er tynnest på midten og kalles ... Avstanden fra linsa til brennpunktet Når vi skal se på ting langt unna, bruker vi en ... Sanseceller i øyet som gir fargesyn Sanseceller i øyet som trenger lite lys for å gi bilde, men som ikke registrerer farge
278 Sett sammen til setninger. Lys kan lage strøm i solceller og energi. Lys kan varme opp vann slik at det fordamper. Lys er en form for få planter til å vokse. Når vi ser på noe, går det lys lys. Øyet registrerer fra gjenstanden til øyet. Når øynene mottar lys på lyskilder En lyskilde er en gjenstand som fordi de reflekterer lys fra lyskilder. Sola og ei lampe er eksempler fra en gjenstand, ser vi den. Gjenstander rundt oss blir truffet 300 000 km/s. Vi kan se gjenstender rundt oss sender ut lys. Lyset går med en fart på av lyset fra lyskilder.
279 Sett sammen til setninger. Lysstyrken blir svakere når som innfallsvinkelen. Når en gjenstand stopper lyset form. Refleksjonsvinkelen er like stor avstanden til lyskilden øker. Et parabolspeil har konkav fra en lyskilde, får vi skygge. Strålene som treffer parabolantenna lyset blir brutt. Når lys går fra et stoff til et annet, tjukkest på midten. Lysbryting kalles det når blir samlet i brennpunktet. Ei konveks linse er kan det forandre retning. Ei konkav linse er tynnest på midten. Ei konkav linse sprer linse samler lyset. Ei konveks lyset.
280 Svar på spørsmålene. 1. Forklar hva vi mener med en lyskilde. ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... 2. Gi tre eksempler på lyskilder. ............................................................................................................................. ... 3. Forklar hvorfor vi kan se gjenstander som ikke er lyskilder. ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ 4. Forklar hvorfor lysstyrken blir svakere når avstanden fra lyskilden øker. ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... 5. Fortell hvordan vi får en skygge. ................................................................................................................................
281 6. Tegn en figur som illustrerer refleksjonsloven. Skriv en forklaring til tegningen. ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ........................................................................................................................... .....
282 7. Forklar hva et speil med konveks form er. Gi et eksempel på hva et slikt speil kan brukes til. ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... 8. Tegn et parabolspeil og skriv en forklaring til tegningen. ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. .. ................................................................................................................................
283 9. Tegn hvordan lys blir brutt når det går fra luft til glass. Skriv en forklaring til tegningen. ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ........................................................................................................................... ..... ............................................................................................................................. ...
284 10. Gi tre eksempler på apparater der bilder blir lagd ved hjelp av samlelinser. ................................................................................................................................ 11. Forklar hvordan en kikkert virker. ............................................................................................................................ .... ............................................................................................................................. ... ........................................................................................................................... ..... ............................................................................................................................. ... .......................................................................................................................... ...... ............................................................................................................................. ... 12, Sett navn på tegningen av øyet.
285 13. Skriv en tekst og forklar hvordan øyet virker. ............................................................................................................................. ... ........................................................................................................................ ........ ............................................................................................................................. ... ...................................................................................................................... .......... ............................................................................................................................. ... ..................................................................................................................... ........... ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................... ............. ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................. ............... ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................ ................ ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................... ................. ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................. ................... ............................................................................................................................. ... ........................................................................................................... .....................
286 14. Hva slags glass må nærsynte personer ha i brillene sine? ............................................................................................................................. ... 15. Hva slags glass må langsynte personer ha i brillene sine? ............................................................................................................................. ... 16. Forklar forskjellen på staver og tapper. ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ ............................................................................................................................. ... 17. Hvordan blir en regnbue dannet? ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ... ............................................................................................................................. ...
287 18. Hva er rekkefølgen på fargene i en regnbue? ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ 19. Hvilke tre typer tapper er det i øyet? ............................................................................................................................. ... ................................................................................................................................ 20. Hvilken farge får vi når alle tappene blir stimulert like mye? ................................................................................................................................
288 Lys, syn og farger (1). Klipp opp og sett sammen til setninger. Lys kan lage strøm i solceller og få planter til å vokse. Lys kan varme opp vann slik at det fordamper. Lys er en form for energi. Når vi ser på noe, går det lys fra gjenstanden til øyet. Øyet registrerer lys. Når øynene mottar lys fra en gjenstand, ser vi den. En lyskilde er en gjenstand som sender ut lys. Sola og ei lampe er eksempler på lyskilder. Gjenstander rundt oss blir truffet av lyset fra lyskilder. Vi kan se gjenstender rundt oss fordi de reflekterer lys fra lyskilder. Lyset går med en fart på 300 000 km/s.
289 Lys, syn og farger (2). Klipp opp og sett sammen til setninger. Lysstyrken blir svakere når avstanden til lyskilden øker. Når en gjenstand stopper lyset fra en lyskilde, får vi skygge. Refleksjonsvinkelen er like stor som innfallsvinkelen. Et parabolspeil har konkav form. Strålene som treffer parabolantenna blir samlet i brennpunktet. Når lys går fra et stoff til et annet, kan det forandre retning. Lysbryting kalles det når lyset blir brutt Ei konveks linse er tjukkest på midten. Ei konkav linse er tynnest på midten. Ei konkav linse sprer lyset. Ei konveks linse samler lyset.
290 Lys, syn og farger. Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. Vinkelen mellom strålen som kommer inn og innfallsloddet Innfallsvinkelen Vinkelen mellom den reflekterte strålen og innfallsloddet Refleksjonsvinkelen Regelen som sier at refleksjonsvinkelen er like stor som innfallsvinkelen Refleksjonsloven Formen til et speil som er buet som utsiden på ei skål Konveks Når lys går fra ett stoff til et annet og skifter retning Lysbrytning Vinkelen mellom innfallsloddet og den brutte strålen Brytningsvinkelen Ei konveks linse er tjukkest på midten og kalles .... samlelinse
291 Lys, syn og farger. Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. Ei konkav linse er tynnest på midten og kalles ... spredelinse Avstanden fra linsa til brennpunktet Brennvidden Når vi skal se på ting langt unna, bruker vi en ... kikkert Sanseceller i øyet som gir fargesyn Tapper Sanseceller i øyet som trenger lite lys for å gi bilde, men som ikke registrerer farge Staver Formen til et speil som er buet som innsiden av ei skål Konkav En gjenstand som sender ut lys Lyskilde
292 Lys, syn og farger. Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. Hva bruker vi når vi ser på planeter og stjerner? Teleskop Han lagde i 1609 en kikkert som han brukte til å studere himmellegemer Galieo Galilei Sanseceller i øyet som gir fargesyn Tapper Et hull i regnbuehinna som regulerer hvor mye lys som kommer inn i linsa Pupillen Nærsynte personer må bruke briller med ... konkave glass Langsynte personer må bruke briller med ... konvekse glass Sanseceller i øyet som trenger lite lys og som ikke registrerer farge Staver
293 Lys, syn og farger. Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. Lysets hastighet 300 000 km/s Sola, ei lampe, en PC-skjerm som er på er eksempler på ... lyskilder Når en gjenstand stopper lys fra en lyskilde, får vi ... skygge Kopimaskin, projektor og kamera er eksempler på apparater der bilder blir lagd ved hjelp av ... samlelinser Tappene er samlet et sted på netthinna som vi kaller ... den gule flekken Området der synsnerven går ut av lyet har ingen sanseceller og kalles ... den blinde flekken Avstanden mellom to bølgetopper, kaller vi ... bølgelengden
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE2MzYz