150 Galileo Galilei I 1609 lagde Galileo Galilei en kikkert som han brukte til å se på himmellegemer med. Kikkerten hans ble populær fordi soldater kunne bruke kikkerten til å spionere på fienden. Galileis kikkert var et rør med ei samlelinse foran og ei spredelinse nær øyet. I slike kikkerter er området vi ser lite, og bildet står riktig vei. Øyet Når vi ser på en gjenstand, er det lys fra gjenstanden, som treffer øyet, som gjør at vi ser. Hornhinna og linsa er konvekse og samler lyset. Lyset går gjennom hornhinna, pupillen og linsa. Så fortsetter lyset til det treffer netthinna bakerst i øyet. Cellene som registrerer lyset, ligger på netthinna. Disse cellene har kontakt med nerver som sender signaler til hjernen. Bildet som blir dannet på netthinna er opp ned og forminsket. Linsa i øyet justerer skarpheten ved hjelp av muskler. Linsa er festet til tråder som er festet til muskler rundt linsa. Musklene forandrer automatisk formen på linsa. Når vi ser på noe langt unna, blir linsa tynnere på midten. Når vi ser noe nært, blir linsa tjukkere på midten. Pupillen er et hull i regnbuehinna eller iris. Det er iris som gir øyefargen. Pupillen regulerer hvor mye lys som kommer inn i linsa. Når det er mye lys, blir åpningen mindre. Når det er lite lys, blir åpningen større. Hornhinna Linsa Netthinna Regnbuehinna/iris Den gule flekken Tråder Muskel
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE2MzYz