15 Genutgaver Kromosomene finnes i par i cellene. Det ene kromosomet er fra far, og det andre kromosomet er fra mor. Mennesket har 23 kromosompar, det vil si 46 kromosomer i hver kroppscelle. Et gen er en bestemt del av kromosomet. I de to kromosomene som er et kromosompar, ligger genene for hver egenskap på samme plass. ET KROMOSOMPAR De to genene i et kromosompar kan være like, eller de kan være ulike. Hvis de er ulike, vil det ene genet ofte dominere over det andre. Vi bruker bokstaver for å vise genutgaver. Stor bokstav er et gen som dominerer – et dominant gen. Liten bokstav er et gen som viker – et recessivt gen. For eksempel ligger genet for øyefarge på samme plass i de to kromosomene i kromosomparet. Genet B for brune øyne er dominant og dominerer over genet b for blå øyne. Genet b er recessivt (vikende). Hvis begge genutgavene er dominante (BB), vil den dominante varianten synes. Hvis det er en av hver genutgave (Bb), vil også den dominante varianten synes. Hvis begge genutgavene er recessive (bb), vil den recessive (vikende) varianten synes. Et krysningsskjema viser hvilke egenskaper avkommet får. Vi må vite genutgavene til far og mor. Vi kan beregne sannsynligheten for de ulike variantene av egenskapen som avkommet kan få. B b Gen for øyefarge
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE2MzYz