11 Selv om DNA‐molekylet er satt sammen av få ulike deler, inneholder det likevel mye informasjon. Rekkefølgen av basene er unik for hvert individ. Denne rekkefølgen bestemmer hvordan cellene skal utvikle seg. DNA forteller hvilke proteiner som skal lages i ei celle. Alle celler trenger proteiner. Proteiner brukes som byggestoffer og som enzymer. Enzymer er stoffer som får kjemiske reaksjoner til å gå med riktig fart inne i cellene. Proteiner lages av 20 forskjellige aminosyrer. Et protein er et molekyl med mange aminosyrer som henger sammen i en lang kjede. Ribosomene i cellene lager forskjellige proteiner ved å sette sammen aminosyrer på forskjellige måter. Rekkefølgen og antallet av aminosyrer bestemmer hvilket protein som blir lagd. DNA‐ molekylet i kjernen bestemmer hvilke aminosyrer som skal kobles sammen. Det er én kode for hver aminosyre. En slik kode består av tre baser etter hverandre, en triplett kode. DNA‐molekylet kan inneholde oppskrifter på mange hundre tusen forskjellige proteiner. Et gen er en del av et DNA‐molekyl. Genet er oppskriften på ett enkelt protein. Det er mange gener på hvert DNA‐molekyl. Genene bestemmer alle de arvelige egenskapene. Øyefarge, hårfarge og blodtype er eksempler på arvelige egenskaper. Kromosomer består av DNA som er satt sammen med proteiner. Dette er snurret mange ganger rundt hverandre. I hver kroppscelle hos et menneske er det 46 kromosomer. På hvert kromosom er det mange gener. Andre arter har et annet antall kromosomer. Hunder har 78, fluer har 12 og grantrær har 24.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE2MzYz