Naturfagforungdomstrinnet Elevbok NAVN: Basiskunnskap Postboks36,2018Løvenstad www.basiskunnskap.no Ilustrasjoner: IngridBrennhagen AstridBrennhagen AnneSofieBrændTørhaug
1 Astrid Brennhagen og Anne Sofie Brænd Tørhaug Naturfag for ungdomstrinnet Elevbok Det er ikke tillatt å kopiere fra elevboka. Basiskunnskap 2014
2 Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Spørsmål kan rettes til: Basiskunnskap Postboks 36 2018 Løvenstad E‐post: post@basiskunnskap.no www.basiskunnskap.no
3 Innhold Forord side 4 Mangfold i naturen Celler side 5 Arv side 9 Jorda side 20 Økologi side 26 Naturvern side 31 Hvordan utnytter urfolk naturen? side 33 Kropp og helse Seksualitet side 34 Svangerskap og fødsel side 40 Bakterier, virus og immunforsvaret side 42 Hormoner side 49 Hjernen og nervesystemet side 51 Lev sunt side 57 Verdensrommet Universet side 68 Fenomener og stoffer Grunnstoffer og periodesystemet side 76 Kjemiske forbindelser side 83 Sure og basiske stoffer side 88 Organisk kjemi side 96 Naturgass og råolje side 105 Elektrisitet side 110 Klimaendringer og energikilder side 119 Fart, akselerasjon og kraft side 126 Arbeid, energi og effekt side 132 Trafikksikkerhet side 140 Lys, syn og farger side 142
4 Forord Naturfag for ungdomstrinnet er et læremiddel med illustrerte tekster i et enkelt språk. Tekstene er komprimerte og har ordforklaringer. Varierte oppgaver legger til rette for mange repetisjoner, individuelt arbeid, samarbeid, muntlig og skriftlig trening. CDen inneholder Power Point‐presentasjoner som gjennomgår tekst og oppgaver til hvert emne. Kunnskapsløftets læreplan i naturfag ligger til grunn. Undervisningsmateriellet bygger på kompetansemålene etter 10. trinn. Naturfag for ungdomstrinnet passer godt for elever som trenger ordforklaringer og mange repetisjoner og for elever som har nytte av varierte oppgaver. Læremiddelet er prøvd ut i grunnskole for voksne. Naturfag for ungdomstrinnet inneholder Elevbok med tekster og illustrasjoner Lærerperm med kopieringsoriginaler (skriftlige oppgaver og tilleggsmateriell). CD med Power Point‐presentasjoner Astrid Brennhagen og Anne Sofie Brænd Tørhaug
5 Celler Power Point‐presentasjon 01 I dette kapittelet kan du lære om hvordan planteceller og dyreceller er bygd. Du kan også lese om hva som skjer i fotosyntesen og i celleåndingen. Alt som lever kaller vi organismer. Alle organismer er lagd av celler. Vi har tre slags celler: planteceller, dyreceller og bakterier. Cellene kan se forskjellige ut, men de har noen likheter: Alle celler har arvestoff (DNA‐molekyler). Arvestoffet bestemmer hvordan cella skal se ut og hva den skal gjøre. Alle celler har cellevæske. I cellevæska er det vann og stoffer som cella trenger. Alle celler har en cellemembran. Cellemembranen er ei hinne som slipper noen stoffer inn i cella og noen stoffer ut av cella. Andre stoffer kommer ikke inn eller ut av cella. Planteceller og dyreceller har cellekjerne og andre cellelegemer. I cellekjernen ligger arvestoffet. Bakterier har ikke cellekjerne eller andre cellelegemer. I bakteriene ligger arvestoffet i cellevæska. Ei plantecelle har cellevegg, kloroplast og saftrom. Plantecelle cellevegg cellemembran cellevæske kjerne kloroplaster, mitokondrier, ribosomer saftrom
6 Dyrecelle Bakteriecelle cellemembran cellevæske kjerne mitokondrier, ribosomer cellevegg cellemembran cellevæske DNA
7 Hvordan er planteceller bygd? Ytterst i alle planteceller er celleveggen som beskytter og støtter opp planta. Cellemembranen er innenfor celleveggen. Cellemembranen bestemmer hvilke stoffer som slipper inn i og ut av cella. Ribosomene lager proteiner. Mitokondriene er cellas energiverk. I mitokondriene blir sukker brukt til å lage energi. Cellekjernen bestemmer hva som skjer i cella. Her ligger arvestoffet. Kloroplastene er grønne cellelegemer som lager sukker av karbondioksid (CO2) og vann. Samtidig blir det lagd oksygen (O2). Dette skjer i fotosyntesen. sollys vann + karbondioksid → oksygen + sukker sollys 6 H2O + 6 CO2 → 6 O2 + C6H12O6 Fotosyntesen er det som skjer når kloroplastene lager sukker og oksygen ved hjelp av sollys. Sukkeret blir lagd av vann og karbondioksid.
8 Saftrommet i plantecella inneholder cellevæske som vi også kaller cellesaft. I cellevæska er det vann og stoffer som planta trenger. Saftrommet holder planta oppe. Hvis planta får for lite vann, bøyer den seg. Cellesafta inneholder fargestoffer og smaksstoffer. Når du for eksempel spiser et blåbær eller et bringebær, smaker du cellesafta. Alle celler trenger energi. I cellenes energiverk, mitokondriene, skjer celleåndingen. Sukker blir til vann (H2O) og karbondioksid (CO2) samtidig som oksygen (O2) blir brukt. Energi blir frigjort. På den måten får cella den energien den trenger til å gjøre oppgavene sine. sukker + oksygen → vann + karbondioksid + energi C6H12O6 + 6 O2 → 6 H2O + 6 CO2 + energi Ved hjelp av oksygen blir sukker til vann og karbondioksid, og energi blir frigjort. Celleåndingen er på en måte det motsatte av det som skjer i fotosyntesen. Et mikroskop forstørrer det vi ser på. For å studere celler, må vi bruke mikroskop. Studier av celler kaller vi mikrobiologi. Skriveoppgaver og tilleggsmateriell i lærerpermen
9 Arv Power Point‐presentasjon 02 I dette kapittelet kan du lære om celledeling, genetisk variasjon og arv. DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder all informasjon som er nødvendig for å utvikle et helt individ. Alle celler i alle levende organismer har arvestoff. I plante‐ og dyreceller finnes arvestoffet i cellekjernen. I bakterieceller finnes arvestoffet i cellevæska. Både sædcelle og eggcelle har arvestoff. Når ei sædcelle og ei eggcelle smelter sammen, har begge arvestoff som forteller den nye cella hvordan den skal dele seg, og hvilke stoffer den skal lage. Slik får et nytt individ halvparten av arvestoffet sitt fra mor og den andre halvparten fra far. DNA‐molekylene er formet som en vridd stige, en spiral. Sidene i stigen er like hele veien. De er lagd av sukker og fosfat. Mellom sidene finner vi trinnene. Trinnene i stigen er lagd av fire forskjellige baser: adenin, tymin, cytosin og guanin. Vi forkorter dem til A, T, C og G. Et trinn i stigen er alltid satt sammen av to baser. A binder seg til T, og C binder seg til G. Det var James Watson og Francis Crick som fant ut hvordan DNA‐molekylene er bygd opp. Det skjedde i 1953. Senere fikk de nobelprisen i medisin og fysiologi.
10 DNA I I S – A ‐‐‐ T – S I I P P I I S – C ‐‐‐ G – S I I P P I I S – T ‐‐‐ A – S I I P P I I S – G ‐‐‐ C – S I I DNA er bygd opp av seks ulike deler: sukker (S) fosfat (P) fire baser ‐ adenin (A) ‐ cytosin (C) ‐ guanin (G) ‐ tymin (T) BASER I DNA De fire basene danner par. Parene er trinnene i DNA‐stigen. Basene binder seg alltid sammen slik: A og T (eller T og A) C og G (eller G og C)
11 Selv om DNA‐molekylet er satt sammen av få ulike deler, inneholder det likevel mye informasjon. Rekkefølgen av basene er unik for hvert individ. Denne rekkefølgen bestemmer hvordan cellene skal utvikle seg. DNA forteller hvilke proteiner som skal lages i ei celle. Alle celler trenger proteiner. Proteiner brukes som byggestoffer og som enzymer. Enzymer er stoffer som får kjemiske reaksjoner til å gå med riktig fart inne i cellene. Proteiner lages av 20 forskjellige aminosyrer. Et protein er et molekyl med mange aminosyrer som henger sammen i en lang kjede. Ribosomene i cellene lager forskjellige proteiner ved å sette sammen aminosyrer på forskjellige måter. Rekkefølgen og antallet av aminosyrer bestemmer hvilket protein som blir lagd. DNA‐ molekylet i kjernen bestemmer hvilke aminosyrer som skal kobles sammen. Det er én kode for hver aminosyre. En slik kode består av tre baser etter hverandre, en triplett kode. DNA‐molekylet kan inneholde oppskrifter på mange hundre tusen forskjellige proteiner. Et gen er en del av et DNA‐molekyl. Genet er oppskriften på ett enkelt protein. Det er mange gener på hvert DNA‐molekyl. Genene bestemmer alle de arvelige egenskapene. Øyefarge, hårfarge og blodtype er eksempler på arvelige egenskaper. Kromosomer består av DNA som er satt sammen med proteiner. Dette er snurret mange ganger rundt hverandre. I hver kroppscelle hos et menneske er det 46 kromosomer. På hvert kromosom er det mange gener. Andre arter har et annet antall kromosomer. Hunder har 78, fluer har 12 og grantrær har 24.
12 Celledeling Hele tida deler celler seg. Dette skjer når et nytt individ utvikler seg. Det skjer når organismer vokser, og det skjer når celler skal fornyes. De fleste celler lever ikke lenge og må erstattes av nye celler. Hos en voksen person blir det lagd en halv million celler hver dag. Det er to typer celledeling. Under vanlig celledeling får de nye cellene like mange kromosomer som cella som delte seg. I reduksjonsdeling blir det lagd kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i de vanlige cellene. cellekjerne kromosompar kuleformet protein DNA‐molekyl
13 VANLIG CELLEDELING Celle med 2 kromosomer Alle kromosomer lager en kopi av seg selv. De to like kromosomene kaller vi kromatider, og de holdes sammen på midten. Kromosomene legger seg midt i cella. Kromatidene trekkes til hver sin side av cella. To nye kjerner blir lagd, og cella deler seg. De to nye cellene har de samme 2 kromosomene som cella vi startet med.
14 CELLEDELING I KJØNNSCELLER – REDUKSJONSDELING I en reduksjonsdeling skjer det to delinger: 1. deling: Kromosomtallet blir halvert. 2. deling: Vanlig celledeling. Resultatet blir fire nye celler med halvparten så mange kromosomer som i den cella vi startet med Det er bare kjønnsceller som blir laget ved reduksjonsdeling. Hos kvinner lages eggcellene i eggstokkene. Hos menn lages sædcellene i testiklene. Når disse cellene blir lagd hos mennesker, blir antallet kromosomer redusert fra 46 til 23. I vanlige celler har vi 46 kromosomer. Disse utgjør 23 par. I hvert par kommer et kromosom fra mor, og det andre fra far. For at det skal bli 46 til sammen ved befruktning, må hver kjønnscelle ha 23 kromosomer. 46 kromosomer 23 23 23 23 23 23
15 Genutgaver Kromosomene finnes i par i cellene. Det ene kromosomet er fra far, og det andre kromosomet er fra mor. Mennesket har 23 kromosompar, det vil si 46 kromosomer i hver kroppscelle. Et gen er en bestemt del av kromosomet. I de to kromosomene som er et kromosompar, ligger genene for hver egenskap på samme plass. ET KROMOSOMPAR De to genene i et kromosompar kan være like, eller de kan være ulike. Hvis de er ulike, vil det ene genet ofte dominere over det andre. Vi bruker bokstaver for å vise genutgaver. Stor bokstav er et gen som dominerer – et dominant gen. Liten bokstav er et gen som viker – et recessivt gen. For eksempel ligger genet for øyefarge på samme plass i de to kromosomene i kromosomparet. Genet B for brune øyne er dominant og dominerer over genet b for blå øyne. Genet b er recessivt (vikende). Hvis begge genutgavene er dominante (BB), vil den dominante varianten synes. Hvis det er en av hver genutgave (Bb), vil også den dominante varianten synes. Hvis begge genutgavene er recessive (bb), vil den recessive (vikende) varianten synes. Et krysningsskjema viser hvilke egenskaper avkommet får. Vi må vite genutgavene til far og mor. Vi kan beregne sannsynligheten for de ulike variantene av egenskapen som avkommet kan få. B b Gen for øyefarge
16 BEGGE FORELDRENE HAR BLÅ ØYNE mor bb b b far bb b bb blå øyne bb blå øyne b bb blå øyne bb blå øyne Alle barna vil få blå øyne. BEGGE FORELDRENE HAR BRUNE ØYNE Hvis begge foreldrene har brune øyne, men ulike genutgaver (Bb), blir krysningsskjemaet slik: mor Bb B b far Bb B BB brune øyne Bb brune øyne b Bb brune øyne bb blå øyne Resultatet er at det 75 % sannsynlighet for at barnet får brune øyne (BB eller Bb), og at det er 25 % sannsynlighet for at barnet får blå øyne (bb).
17 Gutt eller jente? Genene som bestemmer kjønnet ligger i kjønnskromosomene. I hver kroppscelle har vi to kjønnskromosomer. Hos jenter er de like. Jenter har XX. Hos gutter er de ulike. Gutter har XY. Hos jenter er begge kjønnskromosomene X‐kromosomer. Hos gutter er det ene kjønnskromosomet X og det andre kjønnskromosomet Y. Alle eggceller har et X‐kromosom. Halvparten av sædcellene har et X‐ kromosom, og den andre halvparten har et Y‐kromosom. Den sædcellen som kommer først fram til eggcellen, bestemmer om det blir gutt eller jente. Hvis en sædcelle med X kommer først, blir barnet ei jente (XX). Hvis en sædcelle med Y kommer først, blir barnet en gutt (XY). Mor XX eggceller X X Far XY sædceller X XX jente XX jente Y XY gutt XY gutt
18 Arv eller miljø? Arv er avgjørende for mange egenskaper. Det kan vi se når en gutt likner på sin far eller når en valp har samme pelsfarge som sin mor. Miljøet er også viktig for noen egenskaper. Mange egenskaper og problemer vi kan få, skyldes både arvestoffet vårt og hvordan vi lever (miljøet). Eksempler: Egenskaper som bare bestemmes av arv Egenskaper som blir påvirket av både arv og miljø Egenskaper som bare bestemmes av miljø Blodtype Hårfarge Øyefarge Intelligens Kroppsstørrelse Sportsprestasjoner Høflighet Frisyre Språk Mutasjoner Hver gang ei celle deler seg blir DNA‐molekylene kopiert. Vanligvis blir kopien lik originalen, men feil kan skje når DNA‐molekylet blir kopiert. Som regel blir slike feil rettet opp. Hvis en slik plutselig forandring av arvestoffet i ei celle ikke blir rettet opp, kaller vi det en mutasjon. Mutasjoner i ei vanlig celle vil virke bare på den, og som regel dør cella. Hvis cella ikke dør, kan den begynne å dele seg fortere enn de andre cellene. Slik oppstår en celleklump, en svulst. Hvis svulsten vokser sakte og ligner på cellene i nærheten, er svulsten godartet. Hvis svulsten vokser fort og ikke ligner på cellene i nærheten, er svulsten ondartet. Cellene i en ondartet svulst kaller vi kreftceller. Svulsten kan gjøre stor skade på organer i nærheten. Kreftceller kan også spre seg og skade andre deler av kroppen. Kreft kan behandles med medisiner (cellegift) eller med stråling. Hvis det skjer en mutasjon i ei kjønnscelle, kan det nye genet overføres til neste generasjon. Nye gener kan gi opphav til sykdommer. Et eksempel er rød‐grønn fargeblindhet.
19 Genetisk variasjon Noen ganger kan mutasjoner være bra. Mutasjon i ei kjønnscelle kan gi avkommet en ny og bedre egenskap. Mutasjoner gir større variasjon i arvestoffet, og dette kaller vi genetisk variasjon. Mutasjoner kan føre til at arter kan tilpasse seg nye miljøforhold. Nye arter kan oppstå. Dette kaller vi evolusjon. Eksempel: Det finnes en sommerfugl som heter bjørkemåler. Den hadde opprinnelig lys farge. Bjørkemålerne holdt til på lyse trestammer. Fugler spiser bjørkemålere, men når fargen er nesten den samme som på trestammene blir det vanskelig for fuglene å oppdage dem. Slik unngår bjørkemålere å bli spist. I England så man hva som skjedde da det ble sluppet ut mye sot i et område p.g.a. industri. Da ble trestammene mørke av sot. De lyse sommerfuglene ble lette å oppdage for fuglene, og de ble spist. Hos en av bjørkemålerne skjedde det en mutasjon slik at den fikk barn med mørkere farge. Disse fikk bedre kamuflasje, og ville ikke bli spist. Dermed var det individene med mørk farge som overlevde, og kunne overføre den mørke fargen til kommende generasjoner. Slik skiftet bjørkemålerne farge fra lys til mørk! Skriveoppgaver og tilleggsmateriell i lærerpermen
…………………..
142 Lys, syn og farger Power Point‐presentasjon 23 I dette kapittelet kan du lære om hva lys og farger er. Du får lære hva som må til for å se og hvordan øyet fungerer. Du kan lese om refleksjon og bryting av lys. Du blir kjent med hvordan briller, forstørrelsesglass og kikkerter fungerer. Lys Lys kan vi beskrive som stråler, som bølger eller som partikler. Stråle Bølge Partikler Lys får ting til å skje. Det kan lage strøm i solceller og få planter til å vokse. Lys kan varme opp vann slik at det fordamper. Lys er en form for energi. Når vi ser noe, går det lys fra gjenstanden til øyet. Øyet registrerer lys. Når øynene mottar lys fra en gjenstand, ser vi den. En lyskilde er en gjenstand som sender ut lys. Eksempler på lyskilder er sola, ei lampe som er tent og skjermen på en PC som er på. Gjenstander rundt oss blir truffet av lyset fra lyskilder. Noe av lyset blir sendt tilbake. Det blir reflektert. Vi kan se gjenstandene rundt oss fordi de reflekterer lys fra lyskilder. Du kan lese teksten du leser nå fordi papiret rundt de svarte bokstavene reflekterer lys. Lyset går med en fart på 300 000 km/s. Det tilsvarer sju og en halv gang rundt jorda ved ekvator i løpet av ett sekund. Når du ser lyset fra ei lykt, er det fordi strålene går fra lykta til øynene dine. Fordi lyset beveger seg veldig fort, oppfatter du lyset med en gang lykta blir tent.
143 Lysstyrken blir svakere når avstanden til lyskilden øker. Når vi står nær en lyskilde, mottar øyet mye av lyset. Når vi går vekk fra lyset, treffer en mindre del av lyset øyet og du opplever at lyset blir svakere. Når en gjenstand stopper lys fra en lyskilde, får vi skygge. Hvis du holder hånda di foran skjermen når projektoren i klasserommet er på, ser du skyggen av hånda di på skjermen. Hånda di stopper stråler fra projektoren. Den delen av skjermen som mottar mindre lys, vil også reflektere mindre lys og bli mørk. Refleksjon | Refleksjonsvinkelen (r) er like stor som innfallsvinkelen (i) når lys blir reflektert. Der lysstrålen treffer flaten, tenker vi oss en normal vinkelrett på flaten. Denne normalen kalles innfallsloddet. Vinkelen mellom strålen som kommer inn og innfallsloddet, kalles innfallsvinkelen. Vinkelen mellom den reflekterte strålen og innfallsloddet, kalles refleksjonsvinkelen. Regelen som sier at refleksjonsvinkelen er like stor som innfallsvinkelen, kaller vi refleksjonsloven. Innfalls‐ vinkel = i Innfallsloddet Refleksjons‐ vinkel = r
144 Når du ser deg selv i speilet, mottar øynene dine lysstråler fra kroppen som er reflektert i speilet. Når du bruker flate speil, ligger bildet like langt bak speilet som gjenstanden ligger foran. Bildet er like stort som gjenstanden og speilvendt. Hvis speilet er krumt eller bølget, får du rare speilbilder. Hvis et speil er buet som utsiden på ei skål, har det konveks form. Slike speil gir forminsket bilde og større synsfelt og brukes for eksempel som overvåkingsspeil i butikker. Hvis speilet er buet som innsiden av ei skål, har det konkav form. Ting som er nær speilet blir forstørret, og ting som er langt unna blir forminsket og står opp ned.
145 I et parabolspeil blir alle stråler som kommer inn parallelt med aksen, reflektert i et brennpunkt. Et parabolspeil har konkav form. Slik virker ei parabolantenne også. Strålene som treffer antenna blir samlet i brennpunktet. Da blir signalene sterkere. Parabolspeil Speilakse Brennpunkt
146 Brytning Når lys går fra ett stoff til et annet, kan det forandre retning. Det skjer for eksempel når lys går på skrå fra luft til glass. Da blir lyset brutt. Dette kaller vi lysbrytning. Vinkelen mellom innfallsloddet og den brutte strålen kalles brytningsvinkelen (b). Når lysstrålen går fra luft til glass, blir brytningsvinkelen mindre enn innfallsvinkelen (i). Strålen som fortsetter inn i glasset, blir brutt mot innfallsloddet. Når lysstrålen går fra glass til luft, er brytningsvinkelen (b) større enn innfallsvinkelen (i). Strålen blir brutt vekk fra innfallsloddet. Litt lys blir også reflektert. Lyset følger samme bane om det går inn eller ut av glasset. Luft Glass b b i i Glass Luft
147 Konvekse og konkave linser Linser er skiver av glass eller plast som bryter lyset på spesielle måter. Ei konveks linse er tjukkest på midten og kalles samlelinse eller brennglass. Konveks linse Akse Ei konveks linse bryter parallelle stråler til brennpunktet. Ei konveks linse samler lyset. Ei konkav linse er tynnest på midten og kalles spredelinse. Den sprer lyset i stedet for å samle det. Konkav linse Akse Ei konkav linse sprer parallelle stråler slik at det ser ut som om de kommer fra brennpunktet. Ei konkav linse sprer lyset. F F Brenn‐ punkt Brenn‐ punkt F Brenn‐ punkt Brenn‐ punkt F
148 Både konvekse og konkave linser har et brennpunkt på hver side. Brennvidden er avstanden fra linsa til brennpunktet. Avstanden mellom gjenstanden og linsa må være lengre enn brennvidden for at det skal dannes et linsebilde. I projektorer, kopimaskiner, kameraer og i øyet blir bildene lagd ved hjelp av samlelinser. F er brennpunktet Kopimaskin 2F F F 2F F F Gjenstand. Avstanden er to brennvidder fra linsa Bilde. Like stort, og opp ned
149 Projektor Et forstørrelsesglass er ei samlelinse. Når vi plasserer gjenstanden innenfor brennpunktet, ser vi et forstørret bilde. I en kikkert er det to samlelinser. Når vi skal se på ting langt unna, bruker vi en kikkert. Linsa foran lager et opp ned og forminsket bilde inne i kikkerten av det vi ser på. Linsa nærmest øyet, er et forstørrelsesglass som forstørrer bildet. Et teleskop har de to linsene i hver sin ende av et rør. Når vi ser på planeter og stjerner, bruker vi et teleskop. Gjenstand. Avstanden er mellom en og to brennvinner fra linsa 2F F F Bilde. Forstørret, og opp ned
150 Galileo Galilei I 1609 lagde Galileo Galilei en kikkert som han brukte til å se på himmellegemer med. Kikkerten hans ble populær fordi soldater kunne bruke kikkerten til å spionere på fienden. Galileis kikkert var et rør med ei samlelinse foran og ei spredelinse nær øyet. I slike kikkerter er området vi ser lite, og bildet står riktig vei. Øyet Når vi ser på en gjenstand, er det lys fra gjenstanden, som treffer øyet, som gjør at vi ser. Hornhinna og linsa er konvekse og samler lyset. Lyset går gjennom hornhinna, pupillen og linsa. Så fortsetter lyset til det treffer netthinna bakerst i øyet. Cellene som registrerer lyset, ligger på netthinna. Disse cellene har kontakt med nerver som sender signaler til hjernen. Bildet som blir dannet på netthinna er opp ned og forminsket. Linsa i øyet justerer skarpheten ved hjelp av muskler. Linsa er festet til tråder som er festet til muskler rundt linsa. Musklene forandrer automatisk formen på linsa. Når vi ser på noe langt unna, blir linsa tynnere på midten. Når vi ser noe nært, blir linsa tjukkere på midten. Pupillen er et hull i regnbuehinna eller iris. Det er iris som gir øyefargen. Pupillen regulerer hvor mye lys som kommer inn i linsa. Når det er mye lys, blir åpningen mindre. Når det er lite lys, blir åpningen større. Hornhinna Linsa Netthinna Regnbuehinna/iris Den gule flekken Tråder Muskel
151 Nærsynte personer må bruke briller med konkave glass. Når strålene blir samlet foran netthinna, blir bildet uskarpt. Da er øyet nærsynt. Vi må spre strålene før de treffer øyet, og derfor brukes spredelinser i brillene. Langsynte personer må bruke briller med konvekse glass. Når bildet ligger ”bak” netthinna, blir bildet uskarpt. Da er øyet langsynt. Vi må samle strålene før de treffer øyet, og derfor brukes samlelinser i brillene. Et normalt øye Et nærsynt øye Spredelinse sprer strålene før de treffer øyet Et langsynt øye Samlelinse samler strålene før de treffer øyet
152 Et normalt øye ser godt både på lang og på kort avstand. Linsa hos eldre mennesker klarer ikke å forandre form, og mange trenger lesebriller når de blir cirka 50 år. Lesebriller har konvekse glass og samler lyset før det treffer øyet. Øyet har to slags sanseceller. Det er staver og tapper. Stavene trenger lite lys for å gi bilde, men de registrer ikke farge. Tappene trenger mye lys, og de gir fargesyn. Derfor er det vanskelig å se farger i svakt lys. Tappene er samlet et sted på netthinna som vi kaller den gule flekken. Her blir bildet dannet når du ser farger og når du ser på en bestemt detalj. I dårlig lys klarer ikke tappene å danne bilde. Utenfor den gule flekken finner vi stavene som klarer å lage bilde i svakt lys. På det stedet der synsnerven går ut av øyet, er det ingen sanseceller. Dette området kaller vi den blinde flekken. Et bilde som blir dannet der kan vi ikke se. Fordi vi har to øyne, merker vi normalt ikke den blinde flekken. Hvis du lukker det ene øyet, kan du merke den blinde flekken. Når vi bruker begge øynene, kan hjernen oppfatte om det vi ser på er nærme eller langt unna. Dette gir oss dybdesyn som gjør det mulig å beregne avstander. Farger Lys er elektromagnetiske stråler. Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengden. Lys med ulike bølgelengder har ulike farger. Når alle bølgelengdene er til stede som i sollyset, blir lyset hvitt. Bølgelengden avgjør hvilken farge lyset har. Lyset med de lengste bølgelengdene oppfatter vi som rødt, og lyset med de korteste bølgelengdene oppfatter vi som fiolett. Rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde Bølgelengde
153 er: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Dette er også rekkefølgen på fargene i en regnbue. Huskeregel for disse fargene er ROGGBIF. Når sollyset treffer små vanndråper i lufta, brytes lysbølgene i vanndråpene. De ulike fargene brytes forskjellig, og det blir dannet en regnbue. I øyet er det tre typer tapper. En type registrerer blått, en annen type registrerer grønt og en tredje type registrerer gulrødt. Fordi bølgelengdene stimulerer de forskjellige tappene i ulik grad, kan vi oppfatte de andre fargene også. Når alle tappene blir stimulert like mye, ser vi fargen hvit. 10 prosent av mennene er fargeblinde, men bare under én prosent av kvinnene er det. De som er fargeblinde mangler tappene som registrerer grønt eller rødt lys. Skriveoppgaver og tilleggsmateriell i lærerpermen
BASISKUNNSKAP 2014
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE2MzYz